lørdag 28. februar 2015

Jeg nekter å hoste!

Jeg hadde gruet meg til forrige Torsdag i over en måned! Alle damer kjenner igjen følelsen de får når brevet fra gynekologen ankommer postkassen. "Velkommen til din gynekolog, vi gleder oss til å finne ut av dine innerste hemmeligheter"!
Jada, jada, et flott tilbud, til og med nødvendig for den som , i likhet med undertegnede,tidligere har hatt problemer med understellet. Men gøy, det er det ikke.
Onsdag kveld tok jeg høvelen fatt. Det er viktig å ta seg godt ut når man skal bort. 90 minutter senere, og det måsagubben freidig kaller "en bever mindre", la jeg kroppen på ladning. Torsdagen var få timer unna...
 
 
"Nordvang", ropes det fra døra nederst i korridoren, og jeg legger fra meg ukebladene og reiser meg for å møte legen som snart skal på beversafari... Jeg kjenner det når jeg går nedover korridoren, at jeg har bommet totalt på valg av undertøy. I frykt for å stille i utvasket bomull falt valget denne morgenen på en liten sort og rosa, silke og nettingsak jeg har hatt liggende ubrukt i over et år, en gave fra en dame i 70 årene fra Tyskland. (akkurat den historien får vi spare til et senere innlegg)
Nettingen har festet seg til etterveksten fra kvelden før som borrelås, så til de grader at det nesten er vanskelig å gå de siste meterene med rett rygg.
Jeg håndhilser på "syste-jegeren" før han med stram tyst aksent ber meg om å henge klærne på kroken bak forhenget. Vel oppe i "løftebukken" ser jeg at kroken henger høyere enn forhenget, og at silkesaken med borrelås kaster en svak rosa glans over hele rommet. Venus-veteranen virker ikke videre imponert! 
 
"Pust rolig" sier mannen, "vi skal bare ta en liten vevsprøve!", og så finner han frem verktøy langt nok til å finne hjenesvulster, via livmoren!
Jeg kaster et blikk på verktøytavlen på veggen, og tenker at den er overraskende lik forsidebildet i måsagubbens nye SnapOn katalog. (bibel for bilfrelste menn)
 
Det mumles noe på gebrokkent norsk der nede mellom bena, før en blank skalle med hodelykt titter frem, og et par igjendoggede brilleglass kommer til syne. Jeg føler en umiddelbar trang til å fleipe, som jeg ofte gjør når ting er ubehagelig. "Jøss, er jeg så heit?" spør jeg, og angrer umiddelbart! KLEINT!
Han ler ikke engang! Bare legger brillene på verktøytralla og sier
- "Host litt er du snill!"
-"HÆ? Nei takk!" Svarer jeg!
-"Du må!" sier han. "Når du hoster slapper musklene av, og dette er unnagjort på et sekund!"
Så jeg må fortelle det...
"Jeg fikk tre barn på under fire år. Hoster jeg, så tisser jeg på deg!"
I det han dykker ned igjen er jeg sikker på at han mumler "Slappfisk", og med kroppen full av mer metall enn Ironman lar jeg vagina-nazisten gjøre seg ferdig!
 
 
 
Ferdig påkledd trer jeg frem fra forhenget, mer bredbent enn en cowboy etter en rodeo, og for første gang viser eggstokk-eksperten et snev av humor...
-"Kanskje du har satt den pene rosa g-strengen din feil vei!"
 
Ferdig! Nå er det bare å vente på nytt brev med resultater. Jeg slapper av og tenker at jeg helt sikker er frisk som en fisk...slappfisk i følge gynekologen!
 
Vel hjemme venter katta, og ut fra stillingen å dømme har han kanskje nettopp kommet hjem fra gynekologen han og. Jeg legger meg ved siden av, og tenker at her blir jeg resten av helgen!
 
 
Og siden dette fremdeles sånn helt offisielt er en hobbyblogg, avslutter jeg med et bilde av denne ukens julegaveproduksjon. 5 trette engler er sydd og lagt på vent i julegaveesken!
God helg!
 

lørdag 3. august 2013

julekort

Så er måsafruen i gang med årets julekort produksjon. Bedre sent enn aldri. Det første kortet ble ikke særlig banebrytende spennende, for det er bare en ny utgave av kort måsafruen har laget tidligere.
 
 
Nok en tom Pringelsboks er omgjort til en blomstervase full av kopipapir-papirblomster. Det er heller ikke brukt juleark på kortet, men ark fra Magnolia, i fine duse grønnfarger.
 
 
Diger blomst laget av fire kopiark, svertet og pyntet med halvperler, utgjør det som sikkert kan kalles topplokket på vasekortet.
 
 
To mindre blomster, med blader og perler pynter opp (skjuler feil) på vasen :)
 
 
Kortet i si helhet.
 
 Blomsten er festet til en lang natursnor med tagger til julehilsninger, som igjen er festet til bunnen av chips boksen. En riktig god helg til alle, enten dere ligger i sola, eller lager julekort.

mandag 15. juli 2013

Den pokkers campingferien!!!

 
Som kone og mor er det minst to ting å ta hensyn til. Mann og unger.Og det er nå engang slik at den spermhaugen jeg for noen år tilbake giftet meg med, beriket livmoren og livet mitt med tre motorfrelste gutter. Derfor ble det som gutta ville denne ferien også, sommercup i motocross,i en  Bjølseth campingvogn fra det herrens år 1986, da Johnny Logan og brunt campingvogninventar tronet hitlistene. på Elverum. Men kose meg, det skulle jeg ikke.
 
 
Heldigvis for meg, og for resten av reisefølget som skulle holde ut med en ihugga campingmotstander, fikk spermhaugen en flaske hodepinebrus i sommergave av jobben. Jeg inrømmer at champagne hjelper litt på humøret, og fjerner litt av stanken fra det svært så nærliggende sanitetsanlegget. (det skal sies at det å campe vegg i vegg med en tolv seters campingdass, med fuktig toalettpapir og fuglereder under taket, ikke var undertegnedes ide. Takk til Ida som kom kvelden før og holdt av plass til oss...tusen takk...)
 
 
Etter en halv-isj flaske hodepinebrus hadde jeg moret reisefølget med alle de tre morsomme vitsene jeg kan, og det ble spermhaugens tur til å underholde. Han gjorde sitt "jeg kan feste en brusboks i panna festtriks", og i etterkant kan jeg se at det kanskje var mer festlig med bobler i blodet.
 
Bobler i blodet var ikke like artig dagen etter...for da var det motordur og støvsky i hetende sol i 8 timer. 8 lange timer. Lange! Timer!
 
 
Men måsagutta gjorde det bra, ingen store skader, bare mye grus, og mye liv, og mye lyd... I mange timer...
 
 
I vakker solnedgang over campingplassen la måsafruen seg i spermhaugens armer, i en litt for trang og veldig brun Bjølseth fra 1986. Gårsdagens bobler hadde for lengst forlatt blodet, og jeg ble for alvor gjort oppmerksom på hvordan det er å dele fire kvadratmeter, med samme antall menn. Etter en natt med kroppslyder nok til å utfordre storbybråket i New Yorks nattetimer, hev jeg etter luft da jeg kunne åpne campingdøra neste morgen. Stanken fra sanitæranlegget ble bare bagateller i forhold til campingvogna. To dager på dårlig stekt grillmat, og posenudler gjør noe med guttetarmer!!! Jeg så faktisk frem til enda en dag i støv og motordur...i friluft.
 
 
Bildet over er tatt for å kunne skryte på meg en strandferie til blåøyde Facebookvenner, men sannheten er at dette er midt på crossbanen. Føttene er hovne etter timevis i varmen, og sanden hadde på dette tidspunktet sneket seg inn i alle kroppens hulrom. ALLE!!! Til og med venusgrotten hadde fått en såkalt "natural peeling", og slo jeg lårene fort sammen stod støvskyen ut av eggstokkene... Jeg HATER camping!
 
 
 Resten av reisefølget, foreldrene til de andre ungene i klubben, var til tross for mine sure tone, irriterende blide og positive til både barneidrett og camping. Det finnes ikke noe mer frustrerende enn positive folk!
 
 
Så, endelig, etter lange dager, kunne vi sette snuta hjemover. Humøret steg jo lenger vekk fra sand, motordur og positivt reisefølge vi kom. Jeg gledet meg til å skylle både tær, hår og venusgrotte i bassenget som ventet hjemme!
 
 
Så her ligger jeg da, og dupper i vannskorpa, på 35 centimeters dypt vann i et plaskebasseng fra Europris, og hører fotoapparatet klikke bak meg, mens en entusiastisk åtteåring smilende forteller meg at jeg ser akkurat ut som Australia der jeg ligger og "flyter"! Jepp, mitt yngste avkom tar seg den frihet å sammenlikne sin allerede slitne mor med en hel verdensdel. Lykken over å komme hjem var kortvarig, mest fordi spermhaug og unger kom hjem også...
 
 
Så sånn kan det gikk, og skilt er snekret, malt og hengt opp ved døra til måsahuset! For denne dama har vært på camping, og har ennå ikke helt kommet over det. Adgang på eget ansvar. Hvis noen vil ha tak i meg, står jeg i dusjen, og tømmer flaske nr 2 med Dr. Greves intimvask. Jeg hater camping!

søndag 7. juli 2013

1-2-3...blås!!!

1-2-3...BLÅÅS!!!
Ring 113, bloggen er i ferd med å dø!!! Fort!!!
Ja, det er litt sånn. Her har det ikke vært en innlegg siden Januar, og nå stod det mellom å erklære bloggen for død, holde en stille begravelse (med bespisning etterpå selvsagt), eller rett og slett brette opp armene og faktisk blogge noe av det jeg har brukt tiden på!
Jeg valgte det siste, blåse litt liv i bloggen igjen. Men, det er mulig det blir bespisning etterpå likevel altså!
 
 
Måsafruen fikk det for seg at den ene blomsten hun har plantet i år trengte et fulgeskremsel i potta. (mest fordi blomsten ikke vokser særlig, og ser nesten dumt pjuskete ut i den store potta)
Måsafruen har for vane å masseprodusere når hun først setter i gang med prosjekter i hobbyhulen, og sydde derfor en fugleskremselkone og.
 
 
Konemor er klin lik konefar, men har rosa skremselsbukser, og er i anledning modelloppdraget plassert i en potte med en avdanket orkide` fra Europris.
 
Måsafruen har også brukt store deler av sommerferien så langt på å snekre plankeskillt til kjøpelystne sambygdninger. 
 
 Men nå lukkes snekkerbua for en stund, for måsafruen har flis på steder ikke engang måsagubben slipper til.
 
Sånn, da var det første livstegnet fra måsafruens blogg over. Jeg tar med meg en god bok ut i solen.
 
 
Jepp, måsafruen er en av mange heldig utvalgte som er publisert i den søteste lille boken noensinne publisert. Hele ni bilder har jeg bidratt med til boken, som handler om takknemlighet, og livets mange små uforglemmelige øyeblikk.
 
 
Er den ikke fin? Absolutt verdt å lese.
Ønsker alle der ute en flott sommersøndag, og takk for at du ble med meg å gjenopplive  bloggen.


søndag 27. januar 2013

Vintage easelkort

 På fredag ble det endelig tid til et lite scrappetreff på Skedsmo igjen, og selv om måsafruen ikke var på sitt mest produktive, ble det iallefall laget et helt kort. Et litt sånn shabby chik vintage easelkort.

 Et bilde printet ut fra nettet i en ferdig stanset ramme fra kort og godt.

 Kortet sett forfra, og oppstilt, skrivefeltet finnes inne i kortet.

Og sånn var det med den saken...ikke det helt store altså, men det er iallefall en begynnelse på vei ut av en særdeles lang scrappetørke. Ønsker alle som titter innom en toppers søndag.

mandag 14. januar 2013

glad mandag


Måsafruen har virkelig hatt foten på sypedalen den siste tiden, og det ene oppvaskhåndle etter det andre syes om til nye saker. Denne gangen en dobbel vinpose med vintage trykk, og et hjerteanheng.  Litt artigere å gi bort en vinflaske eller to, når man kan tre de ned i en slik pose. 


Måsafruen  innrømmer å ha forsømmet måsaguttene den siste tiden, og har nok tilbrakt i overkant mye tid inne i hobbyhulen. Heldigvis blir mamma tilgitt når man tar en spontan skøytetur til den lokale dammen. Til tross for at solen glimrer med sitt fravær disse vinterdagene, er det likevel flotte forhold for ulike vinteraktiviteter, og skøyter er alltid like populært.



Så må jeg bare vise dere en fantastisk god oppfinnelse. Egg og bacon muffin. Fytti katta så godt etter en dag ute på isen. Med lun salat, og nybakt brød, smakte det helt utrolig. Oppskriften har jeg funnet i den sunne bloggen til Janelle, og den er absolutt verdt å titte innom. Så enkelt! Hell rørte egg i en muffinsform, snurr oppi en remse stekt bacon, sett i varm ovn i 10 min, og ha matpakke mat resten av uka!!! Ganske enkelt genialt!

torsdag 10. januar 2013

let there be light...


 I fjor kjøpte jeg en hel masse lysestaker i fattigmanns sølv, som jeg ihvertfall ALDRI kom til å bli lei av...FEIL! Ble lei gitt...merkelig. Så da er de ryddet bort for en stund, slik at jeg kan ta de frem senere, og plutselig ikke være lei de lenger. Glupt!
Og i mellomtiden laget jeg meg et par nye lysestaker av et par gamle glassflasker som befant seg her og der i måsahuset.



For å gjøre flaskestakene litt mer dekorative ble de fylt med det måsafruen kunne finne ytterst på hylla i hobbykroken. Litt sammenrullede gamle boksider med hyssing i begge flaskene, før den ene ble fylt med skjell (litt i overkant maritimt her i skogkanten kanskje?), og den andre fikk en solid dose bittesmå kongler.



...og sammen med trådsnellelysestaken fra i fjor ble de ganske så dekorative på hylla der det ikke finnes et snev av fattigmannsølv lengre. Så får vi se da, hvor lang tid det tar før måsafruen klør i fingrene etter å bli kvitt disse...i mellomtiden- Let there be light :)
God torsdag til alle!